Jeg elsker høsten. Eller, egentlig så elsker jeg alle årstidene! Vinteren med den første snøen og den fineste høytiden, våren med gåsunger og nyvarme dager, sommeren med solbrune kropper og softis, og høsten - med vakre farger, ulltepper, kakao, venner, skogturer, kakao og innekos. Samtidig er det noe melankolsk ved det. Vi tar avskjed med sommeren; med all sin fri og varme, dagene blir kortere og temperaturen synker. Det er akkurat som vi blir mer ensomme sammen når mørket kommer. Jeg liker å sitte for meg selv i sofaen og stirre ut i mørket med telys rundt meg, og kanskje med en kopp te den ene hånden. Høre på musikk. Og tenke. Jeg tenker på det som ikke lenger er, det som skal komme og ønsker for fremtiden. For et år siden tenkte jeg på mitt ufødte barn, nå tenker jeg på livet mitt nå som vi har henne her.
Men det er også veldig fint og ta på seg de nye støvlettene, yndlingskåpen og treffe venner på stamkafeen, og glemme ruskeværet utenfor. Helt til man kommer ut, da. På vei hjem spiller iPoden fine og sørgmodige toner for meg, blant annet noen av disse:
- Hallelujah - Rufus Wainwright
- Early autumn - Cleo Laine & John Dankworth
- Tea for two - Doris Day
- Alt av Adele
- Alt av Chet Baker
- Autumn Leaves - Eva Cassidy
- Shoot the moon - Norah Jones
- Come away with me - Norah Jones
- Painter song - Norah Jones
- Autumn - Paolo Nutini ♥
- Undantag - Bo Kaspers Orkester
- Under Paris Skies - Andy Williams
- I was made for loving you - Maria Mena
God høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar